mandag 9. november 2009

Alt tull har ein kjerne av sannhet

...sa engang en vis kvinne. Det kan det umulig råde noen tvil om. Hvis du råder tvil om dette skal jeg personlig råde deg til å stappe hodet ditt nedi ei bøtte med kokende rømmegrøt og så spe på med eddik. Man sier ikke imot DMV uten å få smake pisken, det håper jeg virkelig du har fått erfart. Å si imot DMV er som å spytte fanden i tryne for så å si at ditt eneste ønske var å gi ham en vask. Slik gjør man ikke hvis man har respekt for sitt eget liv og ettermæle. Vel, uansett, moralprekenen kan jeg ta ved en anledning.

Som sagt så har engang en vis kvinne sagt "alt tull har ein kjerne av sannhet". Dette sa hun en gang, aldri siden. Men "en gang var nok" som jeg sa første gang jeg så fjeset ditt. Det er bedre å kun si det en gang enn å voldta et visdomsord til blods. Ergo vil jeg genierklære denne unge kvinnen for dette visdomsordet. NOT, hva tror du, at jeg bedriver blasfemiske handlinger på min egen blogg, mot min egen religion, livsstil og astronomi. Men jeg skal ærlig innrømma at jeg er litt betatt av dette visdomsordet. For det første er dette litt av en avsløring fra min side. Jeg har fram til skrivende stund vært en av mange store tilhengerr til tanken om at jeg er eneråder over alle visdomsord. I mitt visdomsordvelde har kun mine visdomsord vært rådende. Vel, idag skal jeg vie et innlegg til ære for et annet visdomsord, jeg håper dere godtar dette. Gjør dere ikke dette så er det et kryss helt oppe til høyre som jeg mer enn gjerne ser at du bruker. Og i samme slengen kan du tegne et kryss i pannen og gå rundt som en vandrende dartblink. Men jeg vil ikke bruke mer tid på deg, nå skal jeg til sakens indre kjerne. I utgangspunktet hørres "alt tull har ein kjerne av sannhet" rimelig banalt og naivt ut. Jeg har bevart visdomsordets naturlige format, dialekten, slik at det ser ut som det kommer ut fra en neandertalers munn. Vel, jeg kan avsløra at det gjør det ikke, tro det eller ei. Men når du tenker over dette visdomsordets dypere mening lager alt mening. Hvorfor det hylles som det gjør, i store deler av verden sør for polarsirkelen. La oss ta et dykk i vidsdomsordet, jeg skal nå ta dere med på en visdomsordanalyse. La oss se på et par eksempler der visdomsordet beviser at det er levedyktig i verden.

Først av alt grunner alt i et velkjent faktum; humorens alvorlige undertone. Hva kan vi lese utifra dette? At jeg er pen, kjekk, velykket og grasiøs, jepp. At du e er et mindreverdig menneske, jepp. Men hva mer, vi trenger noe nytt. Vel, først av alt kan vi ta et eksempel fra virkeligheten der man benytter seg av hjelpemiddelet ironi: Se for deg at jeg sier til et såkalt medmenneske "ikke slå deg selv med en sykkel.". Her er humorens alvorlige budskap: Du må bli skadet. En ekte humorkjenner ville selvfølgelig med en gang finne frem første og beste sykkel, ta et tak rundt styret, løfte det rituelt opp mot himmelen til ære for hjulguden og føre det raskt og stødig mot hodet. Opp til flere ganger faktisk.

La oss se på eksempel nummer to. Det er klassikeren, vitsen. Vi tar en vits alle kjenner til, den om to tomater som går over en vei, den ene blir påkjørt, den andre sier den kryptiske kommentaren "kom igjen ketchup". Denne vitsen er nok en smule for komplisert for deres mikrohjerner som blir utkonkurert av en anorektikers lilletå når det kommer til størrelse og en utryddet flueart når det kommer til sosial kompetanse. Men dette får bare gå. Hvis vi ser på denne vitsens sannhetskjerne kan den være virkelig grotesk. Forteller her er en person som tørster etter blod, gjerne kristenmannsblod. Blir du fortalt denne vitsen i festlig lag, kanskje i fastelavenselskap hos naboen, er det bare å pakke sakene, låse huset tre ganger, kaste nøklene i nærmeste postkasse som tilhører undertegnede sammen med 20000 grunker og alt vil ordne seg skal du se. Bare aldri kom tilbake til byen eller ha kontakt med offentlige myndigheter igjen.

Jeg håper jeg har opplyst dere om hvilken kjerne som finnes i humor. Spøkens kraft skal du ikke spøke med. Nå kryper jeg til køys fordi føttene mine ikke har gått av å berøra bakken for mye. Måtte dere alle kose dere når dere leser det jeg har medelt her i aften, hvis ikke finnes det jo et alternativ; å ha stupekonkuranse fra Prekestolen. Eller kan du ikke stupe kanskje?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar