lørdag 7. november 2009

Kunst

Hey, i anledning den store EoSev-dagen starter jeg opp dette bloggforetaket igjen. Det er en stund siden sist kan man si, men det gidder jeg ikke snakke om. Har du store problemer med dette så skaff deg en psykolog, ikke kom her å mos ditt ynkelige lille liv oppi trynet mitt. Gå heller på line med snowboardsko over et arsenal av sylskarpe sverd.

Idag vil jeg lansere en teori. Det hersker ingen tvil om at jeg er en ordets mann. "Den gutten har det i kjeften" pleier folk å si når jeg spankulerer forbi og slenger ut den ene kommentaren etter den andre. Med mine vittigheter er jeg grunnen til at 50% av vennene mine har sixpack, meg selv medregnet, og engang ble en hel fest innlagt på sykehuset pga akutte pusteproblemer, og så klart var jeg hjernen bak det hele. Sorry folkens, men det er prisen for mitt nærvær, lev med det. Vel, tilbake til teorien. Den går ut på at mitt egentlige kall er å være kunstner. Mitt navn burde vært Den Mystiske Kunstnermannen. I det siste har jeg fått utfolde min indre Picasso, og med litt av et hell! Jeg er kunstverdens svar på den treenige Gud, jeg er Gud, Jesus og Den Hellige Hånd. Det du drømte om å tegne som barn tegner jeg med lillefingeren. Når du sitter frustrert over at tegningen som du skulle gi til din far på farsdagen ikke ble en så fin solsikke som du hadde håpt, sitter jeg og nipper champagne mens jeg setter standarden for hva som skal bli kunstens retning de neste årene. Kirker landet over er så på tuppa etter mine kunstverk at de lar meg bokstavelig talt male fanden på veggen like bak alteret. Så mens presten står og snakker om Guds godhet og blablabla står satan bak han og spidder Jesus med Jomfru Marias strikkepinner. Dette sier bare litt om mine ferdigheter som maler, og videre sier det enda mer om hvor kjekk og kul jeg er, men det er en annen historie, som du selvfølgelig kan utenatt, forlengs, baklengs og i diktformat.

Så, svære publikum, for all del IKKE bli inspirert til å starte opp deres egne små kunstneriske greier. Det blir bare patetisk. Hold dere heller til de små, enkle gledene dere allerede har og la oss/meg fagfolk ta hånd om dette. Hvis du står og vasker opp og tenker at "svarte fanden, kanskje jeg skal hive meg på kunstbølgen" så snu heller 180 grader og sett deg ned i sofaen med en kopp te og løs VGHelgs siste kryssord, da skader du hvertfall ingen andre enn deg selv. Bare fordi det ser bra ut når jeg maler er det heller tvilsomt, for ikke å si ren umulighet, at du vil nå mitt nivå noengang og du trenger absolutt ikke drite ut både deg selv, nærmeste familie og din lokale hund med et forsøk. Selv om jeg syns det ser kult ut å rive hus betyr ikke det at jeg setter meg inni første og beste husrivemaskin og slår meg løs på Madlas lokalbefolkning og deres respektive hus. Hvertfall ikke husene.

Nå som alt dette er sagt er det absolutt på tide å avslutte dette comebacket, som selvfølgelig kan sammenlignes med Jesu oppstandelse og det at Fanta Lemon kom tilbake i norske butikkhyller. En viktig seier for alle Marxist-Lemonister. Ikke forvent dere en dritt i framtida, det sier jeg dere, med mindre det faktisk er bekreftet at, ja, det er et nytt innlegg på gang. Men vær stadig på utkikk etter ekte kunstverk av Den Mystiske Kunstmannen, får du tak i et slik sitter du på en gullgruve av de sjeldne. Og det er synd, for gullgruver er ikke noe gode å sitte på. Da bør du heller sette deg på en spiker, noe jeg håper du gjør. Eller tør du ikke kanskje?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar