Tvang

Jeg har en tvang til å blogge. Nå tenker du sikkert på at jeg er en Ari Behn-kopi, en av disse skjøre kunstnersjelene som bare "må male, altså, det er bare en indre tvang". Vel, nei, det er ikke denslags kulturrunking jeg bedriver. Det er ikke noe jeg heller kan tenke meg enn et par uker uten blogging. Bare gå ut og sole meg i glansen av både solskinn, for sola skinner alltid på min hellige hud, og fans mens jeg plukker stikkelsbær fra stikkelstrærne og knipser dem oppi enhver oppstoppernese jeg måtte møte på min vei. Men desverre for meg, og jesusfuckingchristheldigvis for dere er det ikke bare når jeg er ute og glanser meg selv jeg støtter på horder av fans. Hvor enn jeg snur meg i mitt gullforgylte palass dukker det opp en parasitt og bloggerisnylter av verste sort og tvinger meg til å bedrive blogging på det høyeste av alle nivå. De tyter opp overalt, fra vasken, dassen og andre kranfenomen, som rotter på vei etter sitt bytte. Horder av folk invaderer huset mitt, til og med Røde Kors sponser med helikoptere slik at galne jomfruer inntar gode gamle"el bloggios pallasio" på høyst ulovlig vis. Da er det frem med hagla, men et par krapyll klarer å smyge seg inn og gjemmer seg og kryper frem når mørket stiger frem og tvinger meg til å blogge. Jeg iføres en tvangstrøye som tvinger meg til å trykke på tastaturet, og alt dette her er finansiert av ingen andre enn den norske stat. Jeg har reddet Norge gjennom finanskrisen, klimakrisen og Cubakrisen, og jeg må fortsette mitt arbeid så det ikke utvikler seg nye kriser. Forgud meg, hva?

Tilbakekomsten

Dere har telt dager. Dere har telt timer. Minuttene har tikket og gått og ingen har sett snurten av visdomsordmannen. Kun av og til har hans vesen vist seg i offentlighet. Men nå er jeg tilbake for å redde denne ynkelige verden fra den totale undergang. For den er faretruende nær. Den er like nær som aborten er for fjortissjenter som er ute etter et ligg uten engang å ha hørt ordet kondom. Den er like nær som døden er for samtlige deltakere av Paradise Hotel når undertegnede får fri tilgang til den amerikanske hærs våpenlager. Da skal det smelle da. At hoder skal rulle får en ny betydning etter dette.

Idag vil jeg rette en umoralsk pekefinger på et av verdenshistoriens største paradokser; gymlekser. Hæ, for et ordinært og kjedelig tema hører jeg at det hviskes om. Vel, det skal du ikke si for høyt din idiot. Tenk over det hvis du klarer å fikse en så stor prestasjon? Jeg antar at du ikke gjør det, da hadde du vært en del av DMV sin talentfabrikk "Den mystiske visdsomsjugend". Så ikke kom her og tro du er en viten fyr, for det er feil. Jeg skal faktisk i dette øyeblikk fortelle deg noe alle mener, men ingen tørr fortelle deg. Vær forberedt på å få ditt livs sjokk. Alle dine såkalt positive sider, alle dine såkalt fine eller gode bedrifter, alt du noengang har prestert, ALT er elendig. Beklager ikke å måtte være den som forteller deg dette, men du er ikke verdig et liv på jorden. Kjenner du til reglelen "vinn eller forsvinn"? Vel, her kan du aldri vinne, så forsvinn. Helst fra jordens overflate. Og med tanke på at det muligens er liv på Mars, dra ikke dit og ødelegg for dem også. Mitt ferietips til deg er "ta deg en ferie på sola, da". Fuckings varmt og godt, til og med varmere enn Syden.

Tilbake til temaet, gymlekser. Hva er grunnen til at gymlekser eksisterer. Men det er typisk for et samfunn på randen av undergang, man finner på de sykeste ideer for å holde drømmen om "Et Norge for alle" i live. Nå er tiden for å innse at et Norge for alle aldri vil fungere. Først av alt må arbeiderklassen ut av landet. Og da sier jeg som enhver småtøff 7. klassing på barneskolen når saken er hvor samene skal bo: "Send dem til Grønland". Ja, for faen, send dem til Grønland og la de produsere med de skitne fingrene sine der. Uten lønn, men med fri tilgang til Det Kongelige Grønlandske Bordell og Pokerhall. Et mye bedre tiltak enn gymlekser.

Bak enhver god argumentasjon trengs det fakta. Gymlekser ble først innført i Norge under Gro Harlem Brundtlands regjering i 1985. Mange har siden dengang prøvd å avikle denne ordningen, men sterke krefter i Gymleksenes Fellesforbund har forhindret dette. I oktober 1995 var det et stort folkeopprør ledet av Martin Luther King Jr for å få en ende på urettferdigheten, men opprørspolitiet plaffet ned de fremmøtte med soft gun-gevær. (Kilde: www.denmystiskevisdomspedian.org)
Hvis dette så ellers oppskrytte demokratiet, som det skal blogges om senere, skal ha en eneste funksjon i dette skakkjørte landet så må jo gymleksene fjernes. At man skal lese om hvordan man skal løpe henger ikke sammen. Men løper ikke stilene sine i norsk, eller hopper rundt og regner matematikk. La ting ligge der de hører hjemme. Det er gylden regel som gjelder for alt i samfunnet. Du tar ikke med deg kjøleskapet på skolen, fordi det hører hjemme på kjøkkenet. Unntatt hvis du er en feit faen og må gafle i deg mat døgnet rundt, noe jeg ikke tviler på at du er. Du sitter vel bare for en skjermen og knasker på fettburgere til flesket er så stort at hvis du dasker til det engang i April har du en vuggende fettvom hele juletida. Og da kan du ta med kjøleskapet på skolen, bare du bærer det sjæl, med tornekrans i panna som en annen Jesus.

Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg hater dere alle sammen. Vær så god, jeg har reddet dagen deres på ny, men jeg vil ikke ha noe klem for det. Sett heller inn en tusing og to på kontoen min. Eller tror du kanskje bloggen er gratis?