Tvang

Jeg har en tvang til å blogge. Nå tenker du sikkert på at jeg er en Ari Behn-kopi, en av disse skjøre kunstnersjelene som bare "må male, altså, det er bare en indre tvang". Vel, nei, det er ikke denslags kulturrunking jeg bedriver. Det er ikke noe jeg heller kan tenke meg enn et par uker uten blogging. Bare gå ut og sole meg i glansen av både solskinn, for sola skinner alltid på min hellige hud, og fans mens jeg plukker stikkelsbær fra stikkelstrærne og knipser dem oppi enhver oppstoppernese jeg måtte møte på min vei. Men desverre for meg, og jesusfuckingchristheldigvis for dere er det ikke bare når jeg er ute og glanser meg selv jeg støtter på horder av fans. Hvor enn jeg snur meg i mitt gullforgylte palass dukker det opp en parasitt og bloggerisnylter av verste sort og tvinger meg til å bedrive blogging på det høyeste av alle nivå. De tyter opp overalt, fra vasken, dassen og andre kranfenomen, som rotter på vei etter sitt bytte. Horder av folk invaderer huset mitt, til og med Røde Kors sponser med helikoptere slik at galne jomfruer inntar gode gamle"el bloggios pallasio" på høyst ulovlig vis. Da er det frem med hagla, men et par krapyll klarer å smyge seg inn og gjemmer seg og kryper frem når mørket stiger frem og tvinger meg til å blogge. Jeg iføres en tvangstrøye som tvinger meg til å trykke på tastaturet, og alt dette her er finansiert av ingen andre enn den norske stat. Jeg har reddet Norge gjennom finanskrisen, klimakrisen og Cubakrisen, og jeg må fortsette mitt arbeid så det ikke utvikler seg nye kriser. Forgud meg, hva?